Davidsen, hvorfor vil du øke forskjellene mellom folk?

Jan Davidsen har funnet seg en ny fanesak, 6-timers dagen.

Argumentene han bruker er at (1) det vil gjøre det mye mer attraktivt for mange å stå lenger i jobb, (2) det vil bedre tidsklemma og gi mer tilfredse medarbeidere, (3) det vil bedre helsen og motvirke veksten i uføretrygden, og (4) det vil få opp grunnbemanningen og få slutt på alle stillingsbrøkene.

Her snakker vi altså om en løsning som overgår selv kinderegget. Og hvorfor stoppe på 6 timer, forresten? Hvorfor ikke 5, eller 4? Tenk hvor tilfredse medarbeiderne ville bli da!?

Dette er en sak som er diskutert lenge og som ikke minst Sosialistisk Venstreparti har frontet. Mange av argumentene imot er kjente og jeg skal ikke repetere dem. Bortsett fra å påpeke at Nordmenn vel aldri har arbeidet så lite og vært så syke som nå, så den sammenhengen er i beste fall uklar.

Derimot finnes det mer politisk ukorrekte argumenter som man ikke hører så ofte. Ett av dem er at forskjellene mellom folk i Norge vil øke med 6-timers dagen.

Og grunnene er enkle:
1. Alle som i praksis ikke er betalt per time, ledere, mange mellom-ledere, selgere etc., vil argumentere med at de skal ha ekstra betalt fordi de vil måtte fortsette å jobbe like mye som i dag.
2. Noen vil benytte den muligheten som da rent praktisk blir for å ha 2 faste jobber. For mange unge, og for personer som har ikke-vestlig bakgrunn (jeg vet at jeg er i et minefelt nå) er en 12 timers arbeidsdag verken uvanlig eller uønsket.

6-timers dagen er, har alltid vært, og vil nok alltid være en usedvanlig dårlig ide! For det er vel ikke økte klasseforskjeller Jan Davidsen har som sitt politiske prosjekt?

Du er en skam, Rekdal!

Norsk næringsliv bruker 2 milliarder – 2 000 000 000 – på norsk fotball (Tippeligaen og førstedivisjon.)

I tillegg bruker tusenvis av frivillige uendelig mange timer for å gjennomføre alle breddeaktivitetene i norsk fotball.

Og som spydspiss, forbilde og ledestjerne for unge og litt eldre har vi altså trenere som Kjetil Rekdal (jeg kunne nevnt andre også…).

Mennesker som ikke avslutter kampen når dommeren har blåst, mennesker uten en eneste sosial antenne, mennesker som hevder at det er alle andre som tar feil, mens de (som har vært i utlandet, må vite) har rett.

Når Kjetil Rekdal presterer å si, som en slags forklaring på hans ”Alkis”-kommentar til Eirik Bakke: ”Men dra til utlandet, og se hvor mye de ofrer der for å komme seg opp og frem. Her i Norge er takhøyden veldig lav for å si fra og sette harde krav”, er bunnen nådd. Han ser ikke til å forstå hva dette dreier seg om. Not even close!
Våre barn (og næringslivets penger) fortjener bedre. Heldigvis finnes det mange andre idretter.

IA-avtalen har feilet, og slik vil det fortsette!

En rapport fra forskningsstiftelsen SINTEF viser at:
- Norge ligger på verdenstoppen både når det gjelder sykefravær og uføretrygding.
- En av fem i yrkesaktiv alder er uføretrygdet, går på rehabilitering og attføring, eller er på en gitt dag borte fra jobben med sykepenger.
- Det meste er uendret fra 2005 til 2008.

Men på tross av dette er det visst ingen av avtalepartene som vil si at IA-avtalen har feilet. Det er tydeligvis for mye prestisje som står på spill.

Men det må jo være lov å si at noe har feilet uten at det automatisk betyr at ideen er gal og alt må avvikles. Jeg mener bestemt at man over tid skaper bedre resultater dersom man er ærlig på hva som fungerer og hva som ikke gjør det.

IA-avtalen har feilet, og så lenge partene er enige om å stikke hode i sanden, vil det fortsette å feile.

Brustad bruker skattepenger på samfunnsansvar

Sylvia Brustad har bedt revisjonsselskapet PwC om å kartlegge statsselskapenes arbeid med samfunnsansvar. Dvs, de statsselskapene som hun har ansvaret for.

Næringsdepartementet nøyer seg altså ikke med den (etter hvert omfattende) rapporteringen de får fra selskapene, men gasjerer dyre revisorer for å bombardere selskapene med spørsmål om deres samfunnsansvar. Som igjen betyr at selskapene må sette av betydelige ressurser for å besvare henvendelsene.

I de fleste av selskapene er staten bare en av mange eiere. En stor eier, ja, men ikke den eneste. Er det fornuftig at eierne på hver sin kant bedriver en type due dilligence på områder de selv mener er viktige på et gitt tidspunkt?

Hadde det ikke vært bedre at eierne samlet ba om mer omfattende rapportering? Og at rapporteringen fulgte tjenestevei? Det ville bety lavere kostnader for bedriften og eierne samlet, bedre ressursbruk og større åpenhet.

Og hva skjer forresten med de øvrige selskapene som staten har eierandeler i, men om ligger under andre departementer? Er de fritatt for et ekstraordinært samfunnsansvar?

Sprudlende grønn økonomi? – Hæ?!

Åslaug Haga snakker ut om den tøffe tiden over en lunsj med Dagbladet 25.06.09. Flere små spark til regjeringen (det er jo alltids til å leve med) og et par obligatoriske halvsannheter om de tidligere vennene på borgerlig side.

På spørsmålet om hvilke saker regjeringen bør fronte i valgkampen, sier hun ”hva vi gjør fremover for å skape den sprudlende grønne økonomien.”

At Bonde.. unnskyld, Senterpartiet, skulle fronte den nye økonomien er vel like opplagt som at Jens Stoltenberg skulle fronte avviklingen av LO. Men la det ligge.

Det store spørsmålet er, hva er en sprudlende grønn økonomi? Alle ønsker vi mindre klimautslipp, renere natur, stabil vannstand og en regnskog som er inntakt. Og av det følger, mener nesten alle, at vi må gjøre noe annerledes enn i dag. Og i politikken tenker vel da de fleste på bedre kollektivtrafikk, endringer i avgiftsstrukturer, mer og bedre resirkuleringer, CO2 kvoter etc etc etc.

Men heller ikke den grønne økonomien kan vedtas; den må skapes. Politikken setter rammene, og næringslivet har å utnytte de markedsmulighetene som man har mener å ha fått øye på.

Mine to spørsmål blir derfor:
1. Om den finnes, hva er den nye grønne økonomien?, og
2. Hvilke POLITISKE beslutninger er det NORSKE politikere kan og bør ta for å skape nye, varige og lønnsomme arbeidsplasser i privat næringsliv som kan defineres inn som en del av den nye grønne økonomien.

Jeg savner, som leseren vil ha forstått, en edrulig konkretisering av hva som menes med ”den nye grønne økonomien” som skal redde oss alle.

Har du noen innspill, kom med dem!

Innovasjonspolitikk i krise

Peder Inge Furseth tar opp en viktig debatt i Aftenposten 24.06.09 under tittelen ”Innovasjon i krise”.

Innovasjon Norge er en kompleks organisasjon som holder seg med en rekke ulike målsettinger, og som helt sikkert kan bli både tydeligere, enklere og mer innovative. Men å rette skytset mot administrasjonen alene, som jeg opplever at Furseth gjør, er alt for enkelt.

Innovasjon Norge er et verktøy for storting og regjering, og så lenge styringssignalene derfra, både i formelle og mer uformelle kanaler, spenner fra A til Å, sier det seg selv at ledelsen i Innovasjon Norge har en nesten umulig jobb.

Norge trenger mer innovasjon, større risikovilje, og en politisk erkjennelse av at entreprenørskap er like verdifullt om det skjer i Oslo som i Narvik. Man må også lære seg å applaudere nye serviceløsninger, og ikke bare begeistres av nye dingser og produksjonshaller.

Det er innovasjonspolitikken snarere enn Innovasjon Norge som er problemet. Man må peke på Næringsminister Sylvia Brustad, ikke Adm. dir. Gunn Ovesen!

PS! Dette innlegget sto på trykk i Aftenposten 25.06.09.

Ring 1000-tipset om du ser en turist

Tall fra alle kanter og hold viser det samme, det blir en elendig sommer for de som lever av turister som kommer til Norge. Vi snakker om minimum 20 - 30 % nedgang fra 2008, kanskje mer. For noen regioner og tettsteder, mye mer.

HSH varslet i går at turistnæringen er den næringen som er hardest rammet av den økonomiske nedturen. Tre av fem bedrifter har nedbemannet, og ledigheten har økt hele 60 %. Familieformuer vil forvitre og bedrifter gå konkurs.

Stortinget har bevilget mer penger til markedsføringen av Norge de siste årene, men vi er likevel en pygmé i det globale spillet om turistene. Vi ligger langt bort og oppleves som dyre, selv om det er en sannhet med modifikasjoner (overnattinger er for eksempel ikke spesielt dyrt i Norge). Uansett, perception is reality!

Næringen må nok ta en samling i bunnen og se hva som skal til for å komme videre. Markedsføringskroner er ikke alt.

Ingen får igjen på skatten!

Skatteoppgjørene begynner å bli klare, og kemnerkontorene har begynt å sende tilbake penger til de som har innbetalt for mye.

Den tabloide ”Så mye får vi igjen på skatten” irriterer meg like mye hvert år. Den gir inntrykk av at kemnerne, etter en for lang lunsj med litt godt i glasset (nei, unnskyld, det var kanskje Norsk Tipping som hadde slike vaner?), har bestemt seg for å legge smørsiden til og sende noen ekstra kroner til likvidsvake nordmenn slik at de kan kose seg litt ekstra i ferien.

Slik er det selvsagt ikke. Får du penger fra kemneren de nærmeste ukene, skyldes det veldig enkelt at du har innbetalt for mye i løpet av 2008. Og har du batterier i kalkulatoren og en vanlig oversiktlig økonomi, så har du også lenge visst nøyaktig hvor mye for mye du har innbetalt.

Den gode nyheten er at med 3,6 % rente har det nok vært lønnsomt å investere pengene hos kemneren snarere enn i aksjemarkedet.

Men det viktigste er at om vi får en borgerlig regjering etter valget, vil de aller fleste betale mindre skatt i 2010 og fremover. Men altså, å betale mindre skatt betyr ikke at du vil få igjen mer på skatten(!)

Regjerings løftebrudd i næringspolitikken

VG bringer i dag en oversikt over den rødgrønne regjeringens 88(!) løftebrudd. 8 av disse er knyttet til næringspolitikken. Nedenfor ser du hvilke.

60. NÆRINGSKONTOR: Servicekontorer for næringslivet skulle opprettes i hele landet. Men fortsatt svært varierende tilbud.

61. INGEN TRANSPORTSTØTTE: Skulle vurdere å øke den regionale transportstøtteordningen - den er i stedet avskaffet.

62. NY REDERISKATT: Bryter med punktet om å videreføre eksisterende ordninger for norske rederier og sjøfolk.

63. GASSFERGER: Skulle erstatte riksvegferger med gassferger, men ingen nye gassferger på vannet som følge av regjeringens politikk. Stilt krav om gass ved fem nye konsesjoner.

64. MERKEVARER: Innføre sertifiseringsordning for bedrifter som ønsker å markedsføre seg som en del av den norske merkevaren. Ikke på plass.

65. PROFESJONELT EIERSKAP:Håndteringen av Aker-bråket kan neppe kalles profesjonell.

66. NY ERVERVSLOV: Sentralt løfte i valgkampen, da Union-nedleggelsen dominerte. Er vraket.

67. INDUSTRIKRAFT: Lovet eget kraftregime for industrien, men har slitt med å finne løsninger industrien og LO kan godta.

Det gode er at vi kun er 82 dager fra løsningen!

Ikke alle emisjoner hører hjemme på Stortinget!

I dag må delvis statseide bedrifter gå via Stortinget når bedriften skal gjennomføre selv ganske små emisjoner.

En god emisjon forutsetter rett timing, et visst tempo og god informasjonshåndtering. Slik sett er det lite egnet, og i blant direkte ødeleggende, at Stortinget skal være en del av denne prosessen.

Høyres og Torbjørn Hansens forslag om at bedriften kan gjennomføre begrensede emisjoner, inntil 10 % av aksjekapitalen, uten Stortingsbehandling er derfor en god ide.

Dette er en fullmakt som styrene bør ha, og 2/3 av OBX-noterte selskaper har faktisk en slik ordning allerede.

Just do it Sylvia!

Så får vi satse på at statenes styrerepresentanter er ”up to the job”.

Kunsten skal ikke provosere Vetle!

Vetle Lid Larsen har fått mye oppmerksomhet i Aftenposten for sin uttalelse om at norske kunstnere er feige. Og mange mener noe om hvorfor.

Men svaret er jo veldig enkelt. Når en stor del av norske kunstnere står på Trond Giskes lønningsliste, og resten ønsker å gjøre det, er det ikke annet å vente.

Kulturprofessor Anne-Britt Gran sier det slik i avisen Dagens Næringsliv lørdag 20.06.09: ”Når han (Trond Giske) kommer inn i rommet i hvilken som helst kultursetting, blir det helt stille”.

Kunsten skal ikke provosere. Den skal passe inn i Giskes nasjonsbygging!

Og jeg som trodde at kunsten hadde en egenverdi! Jeg er visst gammeldags.

Vil Brustad nekte 50-åringer å eie bedrifter?

Sylvia Brustad har tatt et prisverdig initiativ (nei, ikke ironisk nå) for å få kartlagt eierskifter i privat næringsliv. Da med mål om å få på plass en eierskiftepolitikk (veldig usikker på om jeg liker det ordet).

Det er nemlig slik at 50 000 bedrifter, mange små- og mellomstore naturlig nok, vil skifte eier de neste ti årene.

Nå viser rapporten som departementet har bestilt at:
- bedrifter som overtas av andre bedrifter gjør det bedre enn bedrifter som overtas av enkeltpersoner.
- bedrifter med unge eiere (25-50 år), gjør det bedre enn bedrifter hvor største eier er over 50 år.

Så hva bør politikerne gjøre med dette? Jeg antar at det ikke er aktuelt å innføre forbud mot at mennesker over 50 år får lov til å starte egen bedrift eller overta en eksisterende?

Svaret er vel, så lite som mulig utover selvsagt å føre en generelt god næringspolitikk. Jo da, det er fint om man legger til rette for informasjonsutveksling, møteplasser og/ eller kompetanseoverføring. Men vil jeg ha en eierskiftepolitikk?

Og enda viktigere, vil du?

bloggurat

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

Mitt Kapitalistiske Manifest

Ok, jeg vet det er en pretensiøs tittel. Min eneste unnskyldning er at den er stjålet.

Tittelen er fra forsiden i siste utgaven av NEWSWEEK (June 22) og er overskriften på en fantastisk artikkel av Fareed Zakaria.

Leser du denne artikkelen og memorerer de viktigste poengene, kan du gå igjennom sommeren og valgkampen uten å tape en eneste diskusjon om finanskrisen, kapitalismens fremtid og Høyres finans-/ næringspolitikk. Garantert! (Jeg forutsetter da at du sympatiserer med Høyresiden selvsagt)

Dette er proppfullt av fakta, historiske paralleller og elegante resonnementer. Jeg trenger vel ikke å si at den også er svært velskrevet.

Les artikkelen her, skriv ned det viktigste på en serviett som du alltid kan ha i lommen, og du er klar for sommerfestene!

Lønn for strevet

Jeg kan ikke så mye om fotball, men jeg kan noe om forretningsdrift. Og når jeg nå leser at spillerne i norske tippeligaklubber ikke kan være med på et lønnskutt på 10-15 % fordi det ville innebære en lønnsnedgang på flere hundre tusen, forstår jeg at noe er fryktelig galt.

Jeg har ingen problemer med at en god fotballspiller tjener 10 millioner i året (ja, da jeg vet at Ronaldo og gjengen tjener mye mer enn det), men jeg har STORE problemer med at middelmådighetene belønnes med 2 millioner.

Så kan man si at ingen i eliteserien er middelmådigheter i norsk sammenheng, men da har man glemt at jeg har like enkel tilgang til oppgjør i La Liga eller Premier League, som jeg har til Start-Odd. Jeg sammenligner ikke Stabæks ”stjerner” med spillerne til Alta eller Ytre Enebakk. Jeg sammenligner dem med de beste i Europa. Og da blir nesten alle spillerne på norske lag middelmådigheter. Og, altså, jeg synes ikke de er verdt 2 millioner. Så enkelt.

Nå mener ikke jeg at staten skal regulere fotball-lønninger. Om rike onkler, blåøyde sponsorer eller svake ledere lar seg presse, så forstår jeg at spillerne utnytter situasjonen. Bevares.

Men nå har tydeligvis situasjonen endret seg dramatisk, og da må vi forvente at også spillerne forstår det.

Jeg kan som sagt lite om fotball, men jeg vet når jeg underholdes og når jeg kjeder meg. It is time for a reality check guys!

Utredninger, utred..zzz

Bare halvparten av norske yrkeselever fullfører utdanningen innen fem år, og ca 30 prosent dropper ut for godt. Tall så begredelige at noen og hver burde hoppe i stolen.

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell mener å ta tatt poenget og la før helgen frem en fyldig stortingsmelding hvor han lover en rekke konkrete tilta…. unnskyld utredninger.

Utredninger!? Selvsagt må vi ha kunnskap om skolen, men det er vel ikke slik at vi omtrent ikke vet noe for å komme på ballen. Mangler gutten helt hår på brøstet?

Vi vet at vi må ha bedre og flere lærere
Vi vet at ledelsesrollen på den enkelte skole må styrkes
Vi vet at elevene må behandles som individer
Vi vet elevene må utfordres mer
Vi vet at man må måle for å kunne styre

For å nevne noen viktige saker!

”Godt gjort er bedre enn godt tenkt” sier en kjent idrettspsykolog. LETS DO SOMETHING PLEASE!

Nordmenn kjøper SAAB

Det ryktes at den svenske sportsbilprodusenten Koenigsegg og norske investorer har inngått intensjonsavtale om å kjøpe bilprodusenten Saab.

Er bilproduksjon i et høykostland stedet å sette pengene sine?

Om man skjenker eller skjenkes...

Nesten ingen seriøse samfunnsdebattanter kaster seg inn i diskusjonene om serveringsnæringen og skjenketider. Moralen ser ut til å være at alkohol skal nytes, og ikke debatteres. (Bortsett sett fra, selvsagt når man f. eks. diskuterer hvorvidt australske Chardonnays er på høyde med de fra burgunder).

Serveringsnæringen anses som suspekt, svart (i flere betydninger av ordet) og samfunnsøkonomisk uviktig.

Når Storberget nå vil stenge alle skjenkesteder kl 02:00, og nappe vekk kommunenes selvstyre på området, ser man tydelig av kommentarene og debatten, at kunnskapen er liten. Dessverre!

Derfor noen enkle fakta i folkeopplysningens tegn:
· Serveringsstedene står for bare 15 % av alkoholsalget i Norge
· Salget av øl på serveringssteder sank med hele 9 % i 2008 og synker ytterligere i 2009
· Antallet serveringssteder har stagnert de siste årene og bransjen selv frykter et konkursras i 2009
· Av landets 10 største byer har bare to valgt å forby skjenking etter kl 02.00
· Kortere skjenketider i Fredrikstad og Sarpsborg har resultert i en sterk oppblomstring av illegale nattklubber mens erfaringer fra Vadsø viser økt fyll og vold blant ungdom etter kortere skjenketider
· Reduserte åpningstider har medført betydelige økonomiske problemer for reiselivsnæringen i byer som Sarpsborg, Fredrikstad og Horten.
· Landets ledende musikklubber anslår at reduserte åpningstider vil føre til en rasering av deres økonomiske grunnlag
· Erfaringer fra blant annet byer som Manchester viser at et tett samarbeid mellom myndigheter, politi og næring om målrettede aktiviteter (City Centre Safe prosjektet ) for en trygg by førte til nedgang i vold og uro

Serveringsnæringen er en stor næring og representerer svært mange årsverk. Ja, det finnes kjeltringer i denne bransjen (også), men det er intet argument for den stemoderlige behandlingen.

Kun et fåtall ønsker fyll og bråk i byen, og det å si at en innskrenkning av det kommunale selvstyret er LØSNINGEN, er å angripe problemstillingen fra helt feil ende. Det er rett og slett kunnskapsløst, lite kreativt og nærmest ødeleggende både for serveringsnæringen og alkoholdebatten.

Folkefryktinstituttet

Folkehelseinstituttet har tydeligvis bestemt seg for å ta markedsposisjonen som ”de som er best til å skape frykt”. Og de mener alvor.

Dagens beskjed i Aftenposten er at en million Nordmenn kan bli smittet av neste runde med H1N1, tidligere kjent som Svineinfluensa. Hørt det før? Jo da, vi fikk samme beskjeden forrige gang. Og resultatet? 9 – ni – smittede, og ingen døde. Globalt er tallet 21940 smittede og 125 døde.

Men det svake(..) resultatet har ikke lagt noen demper på Instituttet. Her fyrer man til igjen, og håper (?) at man får mer rett denne gangen. Og for ytterligere å øke presisjonsgraden uttaler man professoralt: ”Viruset kan bli mer aggressivt eller mindre aggressivt med tiden”. (Takker for den oppklaringen).

Folkehelseinstituttet er viktig for de som lever av å sende Nordmenn på ferie i andre deler av verden fordi Utenriksdepartementet følger de reiseråd som instituttet gir. Sist førte det som kjent til at hele Mexico ble bannlyst.

Instituttet er tydeligvis så redde for å undervurdere en spredning at de alltid kommuniserer sitt worst case scenario, selv om dette åpenbart skaper fryktsituasjoner som er helt unødvendige, og potensielt skadelige både menneskelig og økonomisk.

Per i dag er H1N1 mildere enn vanlig influensa. Og som instituttet sier: ”Hvis det oppfører seg sånn som andre influensavirus, har det kommet for å bli. Når det har gått fra seg i første omgang, vil det antageligvis bli et vanlig sesonginfluensavirus.”

Men først skal vi altså kjenne litt på frykten.

Små og mellomstore bedrifter klarer krisen best!

Tall gjengitt i The Economist nylig, viser at små- og mellomstore bedrifter, SMB, (under 250 ansatte) i Tyskland, Frankrike og England i gjennomsnitt gjør det bedre enn det øvrige private næringslivet. Dette målt i omsetningsutvikling i første kvartal i år.

I utgangspunktet vet vi jo at SMB er mer sårbare for markedssvingninger fordi de oftest har et smalere kunde- og/ eller produktgrunnlag. Når de likevel klarer seg bedre nå så er det fordi de er mer fleksible og fordi det relativt sett nærere forholdet mellom eier, sjef og ansatte gjør at det er enklere å få til en dugnadsånd. Store bedrifter har en tendens til å møte stagnasjon med kortsiktige og brutale kostnadskutt som gjør at det tar lengre tid å komme på offensiven når markedet snur. Dette utnytter SMB til sin fordel.

Så da har vi enda et argument for hvorfor staten bør legge til rette for små- og mellomstore bedrifter nettopp i tider som dette. Det å fjerne arveavgiften og formueskatten er jo en god start.