Sylvia Brustad har bedt revisjonsselskapet PwC om å kartlegge statsselskapenes arbeid med samfunnsansvar. Dvs, de statsselskapene som hun har ansvaret for.
Næringsdepartementet nøyer seg altså ikke med den (etter hvert omfattende) rapporteringen de får fra selskapene, men gasjerer dyre revisorer for å bombardere selskapene med spørsmål om deres samfunnsansvar. Som igjen betyr at selskapene må sette av betydelige ressurser for å besvare henvendelsene.
I de fleste av selskapene er staten bare en av mange eiere. En stor eier, ja, men ikke den eneste. Er det fornuftig at eierne på hver sin kant bedriver en type due dilligence på områder de selv mener er viktige på et gitt tidspunkt?
Hadde det ikke vært bedre at eierne samlet ba om mer omfattende rapportering? Og at rapporteringen fulgte tjenestevei? Det ville bety lavere kostnader for bedriften og eierne samlet, bedre ressursbruk og større åpenhet.
Og hva skjer forresten med de øvrige selskapene som staten har eierandeler i, men om ligger under andre departementer? Er de fritatt for et ekstraordinært samfunnsansvar?
Næringsdepartementet nøyer seg altså ikke med den (etter hvert omfattende) rapporteringen de får fra selskapene, men gasjerer dyre revisorer for å bombardere selskapene med spørsmål om deres samfunnsansvar. Som igjen betyr at selskapene må sette av betydelige ressurser for å besvare henvendelsene.
I de fleste av selskapene er staten bare en av mange eiere. En stor eier, ja, men ikke den eneste. Er det fornuftig at eierne på hver sin kant bedriver en type due dilligence på områder de selv mener er viktige på et gitt tidspunkt?
Hadde det ikke vært bedre at eierne samlet ba om mer omfattende rapportering? Og at rapporteringen fulgte tjenestevei? Det ville bety lavere kostnader for bedriften og eierne samlet, bedre ressursbruk og større åpenhet.
Og hva skjer forresten med de øvrige selskapene som staten har eierandeler i, men om ligger under andre departementer? Er de fritatt for et ekstraordinært samfunnsansvar?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar