torsdag 16. juli 2009

Burde vi kanskje ta en Latvia?

30% av de statsansatte i Latvia må gå. Dramatisk selvsagt og mange tenker nok at det vil bety en betydelig reduksjon i hva statsadministrasjonen får gjort.

Jeg er ikke like sikker, og tror tvert i mot at det vil være noe å lære av denne eksersisen for andre statsadministrasjoner.

Alle organisasjoner har godt av å bli filleristet i blant, og de fleste blir det fordi plutselige markedsendringer eller andre ytre rammebetingelser endres. Det tvinger en til å tenke nytt, og oftere enn det motsatte kommer organisasjonen styrket ut av det. Min påstand.

Jeg har selv ledet noen slike prosesser hvor vi har blitt nødt til å gjøre kutt som "alle" anser som helt umulige å få til, men som viser seg ikke å være det likevel. (Og det har ingenting med meg å gjøre!)

Statsadministrasjonene er kanskje ikke de som oftest blir satt i slike stress-situasjoner, og over tid vil man da, som i enhver annen organisasjon, opparbeide strukturer, vaner og arbeidsmetodikk som gradvis reduserer organisasjonens effektivitet. Som i sin tur fører til rop om flere (skatte)penger for å få jobben gjort. Igjen min påstand.

Om 10 år har Latvia kanskje en av verdens mest effektive statsadministrasjoner som vi sender delegasjoner til for å lære.

onsdag 15. juli 2009

Verden etter Amerika

Det er tøft med ferie for oss bloggere. Nett-tilgangen er ikke like god over alt, og familiens tålmodighet med asosiale skribenter er liten.

Men må man så må man.

Jeg er kort i kveld, og vil bare anbefale sommerlektyre: "Verden etter Amerika" av Fareed Zakaria (Redaktør i Newsweek). En solid, sober og velskrevet bok, som også er godt oversatt.

India og Kina er på vei opp. USA utfordres politisk og økonomisk. Hvordan vil en verden etter Amerika se ut? (Spør en mann som definitivt elsker USA).

Krim go home!

onsdag 8. juli 2009

Kom ut av skapet Reiten!


Evind Reiten spår norsk industridød i Aftenposten i dag. En kortsiktig nedgang pga. finanskrisen og deretter en endelig død fordi industrien blir skviset ut av offentlig sektor. Og det helt uten politisk debatt, hevder Reiten.

Det siste er ikke riktig, og sier nok noe om at han kanskje ferdes mye i sosialdemokratiske kretser etter at hans (tidligere?) parti, Senterpartiet, meldte seg inn der.

Når det gjelder hans hovedanliggende, så støtter jeg det fullt ut. Norge er i en svært gunstig situasjon, og vi kan i en periode klare oss med lite industri og generelt en liten privat sektor. MEN det er en elendig gave å gi våre etterkommere! De betyr jo at de må starte på scratch når oljeformuen er spist opp.

For meg er dette en sak hvor Høyres politikk skiller seg fra alle øvrige partier. Jo da, også de øvrige borgerlige partiene har en anstendig næringspolitikk. Forskjellen er at Høyre er det eneste partiet som i tillegg også har en politikk for unngå nettopp at en stor offentlig sektor fortrenger den private. Ta Frp; med deres politikk vil offentlig sektor ese ut om man skala tro dem på det de lover innenfor samferdsel, helse, eldreomsorg, forsvar etc.

OK, så har jeg ingen saklig grunn for å hevde at Reiten stemmer Høyre. MEN jeg har en klar formening om at han bør stemme Høyre dersom han mener alvor med sine bekymringsmeldinger.

tirsdag 7. juli 2009

Sett innovasjon på listen din Erna!


Erna Solberg og Høyre lanserer nå sin plan for de første 100 dagene i regjering. Selv om man ikke forandrer Norge på 100 dager er det en effektiv måte å fortelle velgerne hva man vil og hvilke prioriteringer man har.

Jeg tillater meg å komme med et forslag til listen, nemlig en umiddelbar gjennomgang av Innovasjon Norges målsettinger og prioriteringer. Ikke fordi Innovasjon Norge ikke gjør jobben sin (tvert i mot), men fordi målene de er pålagt ikke er hensiktsmessige. Rapporten fra Riksrevisjonen er tydelig på dette, slik Peder Inge Furseth skriver i kronikk i Aftenposten. (En kronikk jeg forøvrige svarte på her.)

Vi trenger mer innovasjon også i tjenesteytende næringer siden mye av Norges fremtidige potensial ligger her. Her må Innovasjon Norge få tydeligere målsettinger.

Sett det på listen på listen Erna!

mandag 6. juli 2009

La barna røyke før sukkeret tar dem!


En familiedag på Tusenfryd er til glede for både store og små, og jeg har akkurat avsluttet en slik. (PS! Årets nyhet SpinSpider kan anbefales for alle som ikke har høydeskrekk).

Dagen gir også en god mulighet for å studere deler av den norske folkehelsen. Og trist men sant, jeg begynner å tro på meldingene om at Norge nå har et større fedmeproblem enn USA. Og vi snakker ikke bare om femtiåringene med sedat livsstil. Vi snakker om vakker ungdom med fremtiden foran seg. (En klisjé, men du tar poenget)

Vi vet at ekstrem fedme reduserer mulighetene for livsutfoldelse, det øker sannsynlighetene for en rekke sykdommer, og det koster samfunnet masse penger. Det er en negativ spiral som kun gagner produsenter av sukkerholdige og fettrike varer. (Mange av disse produsentene er for øvrig hjertelig til stede på Tusenfryd, uten at det ligger noen kritikk i det.)

I Høyre har vi tillit til individet og respekt for familien. Og dermed er det fjernt å tenke seg at forbud og reguleringer er forslag partiet vil fremme. Likevel må vi ta innover oss at vi nå har en oppvoksende generasjon hvor en stor andel vil få fedmerelaterte sykdommer (og dem er det MANGE av) i svært ung alder. Og trenden vil nok dessverre ikke snu av seg selv. Så hva gjør vi?

Jeg tror det første vi må gjøre er å begynne å snakke om det. Dette er ikke skjønnhetstyranni (som noen raskt vil hevde), men fokus på normalt god helse.

Jeg vil våge den påstand at mengden fett og sukker i maten til mange i dag, totalt sett, er et langt større helseproblem enn passiv røyking. Likevel snakker vi mye mer om problemene røyken fører med seg. Det må vi endre. Ikke gjennom politiske vedtak, men gjennom engasjement fra hver enkelt av oss.

søndag 5. juli 2009

Sarah for President 2012?


For alle som elsker Amerikanske presidentvalg, nyter man godt av at de ser ut til å bedrive ”constant campaigning”. Man har knapt rukket å sove ut rusen fra valgseieren før mediene (og politiske nerder) begynner å fokusere på neste runde.

Og det store spørsmålet nå er selvsagt, hvem blir Republikanernes kandidat? De som har vært halv-kandidater så langt har våknet opp i feil seng eller begått andre kjedeligheter. Få å snakke om egentlig. Men så har vi Sarah Palin da.

Om man i Norge ønsker å sette fart i et kjedelig familieselskap eller en litt daff fest, er det en sikker vinner å si: ”Jeg tror det blir Sarah Palin!”. Ønsker man å gjøre det enda mer spennende, kan man si: ”Jeg håper det blir Sarah Palin!”. Eller for de suicidale: ”Jeg har begynt å sette av 5 % av lønnen min som jeg skal sende til Sarah Palins kampanje så snart den er etablert”.

Nå har hun klart å sette seg selv i sentrum (igjen!) ved å trekke seg som guvernør i Alaska med noen tvetydigheter om at hun kanskje har større ambisjoner. (Eller er lei av alt som smaker av politikk)

Og det er noe med henne. Til tross for at hun som McCains VP kandidat ofte svarte ubehjelpelig og fremsto som alt annet et belest, har hun åpenbart en enorm vilje og kanskje også en god politisk nese. Hun har karisma og hun er en fighter. Viktige egenskaper som kan bringe en langt.

Jeg tror ikke Palin blir republikanernes kandidat, men vi har ikke hørt siste ord fra henne. Tror, håper og ønsker jeg!

lørdag 4. juli 2009

Fosnes Hansen vil ikke ha noe av at noen mobber eliten! (Les: MEG)


Den ikke altfor produktive, men tidvis briljante forfatteren Erik Fosnes Hansen har meldt seg inn i Arbeiderpartiet. Fordi han er i mot Frps kulturpolitikk. Slik forstår jeg hans kronikk i Aftenposten i dag. En litt underlig begrunnelse egentlig, siden det finnes flere enn to partier i Norge.

Hvorfor det ble akkurat Ap fremkommer ikke. Det er vel ikke som en ”takk Trond” for plassen i Kulturrådet? Nei, som han sier: ”han (Trond Giske) spurte meg ikke og forespørselen kom tjenestevei”……. Ja, akkurat. Intet å takke Trond for der altså.

Det tydeligste jeg sitter igjen med etter å ha lest Hansens mange ord, er at han regner seg selv om en del av eliten. Og han vil ikke ha noe av at noen mobber eliten. De er tross alt ikke særlig mange.

fredag 3. juli 2009

Brustadpakker anyone?

Reiselivet består av svært mange aktører, og er en fragmentert næring. Om det kan kalles EN næring.

En bred arbeidsgruppe har nå kommet med sine anbefalinger til Næringsminister Sylvia Brustad, og hennes første tiltak, for å stimulere til et mer helhetlig turistprodukt, er å utlyse en konkurranse hvor hun inviterer grupper av aktører til å gå sammen om å søke å bli et regionalt nettverk. Premien er 600 000,- til to vinnere.

Brustad skal ha honnør for sitt engasjement og for at hun forsøker å incentivere aktiviteter som næringen(e) selv foreløpig ikke får til.

Likevel er det over tid bare næringen selv som kan løse dette. En vellykket markedsorientering krever tøffe prioriteringer, entydige beslutninger og en solid gjennomføringsevne. Et knippe aktører med ulike interesser som må diskutere seg frem til en omforent plan som alle (til nød) kan leve med, kan se bra ut på ministerens bord, men budskapet når neppe frem til Carlos og hans familie i Madrid.

God næringspolitikk er først og fremst å lage forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår, og så må næringslivet selv utnytte det markedspotensialet som finnes.

Bedriftslederne, Norges mest oversette minoritet?


I et lett sommerintervju med Aftenposten i dag får Erna Solberg spørsmål om hvilken gruppe i Norge som får for liten oppmerksomhet. Svaret hun gir vil nok overraske noen og provosere mange. Hun svarer nemlig: ”Norske bedriftsledere som hver dag står på sammen med sine ansatte og som hver dag gir landet skatteinntekter, men som likevel blir uthengt av regjeringen.”

Det er mange utsatte grupper og minoriteter som konkurrerer om å være den mest oversette, men alle taper altså i kampen mot bedriftslederne og deres ansatte.

Dette er saftig politisk ukorrekt, og et herlig frekt svar.

Samtidig er det et dypt alvor i det faktum at regjeringspartiene, ett av dem verre enn de andre, har en mistenksomhet mot det private næringslivet. Det er liksom ikke like edelt og samfunnsnyttig som offentlig sektor. Det uttrykkes selvsagt ikke direkte, men kommer til syne i den praktiske politikken.

Takk Erna for at du benyttet denne anledningen til å få frem et viktig poeng!

torsdag 2. juli 2009

Skattelettelser og skattelettelser er to ulike ting!


Frps Ulf Lerstein sier i dag at de ser for seg skattelettelser i størrelsesorden 50 milliarder dersom de får bestemme alene. Frisk og spennende vil sikker endel si, og noen pene medieoppslag har de også fått. (Og selvsagt de vanlige kommentarene fra venstresiden som er av så rituell karakter at de ikke fortjener å bli gjengitt.)

Mitt anliggende er følgende: Høyre skal ikke konkurrere med Frp i å kunne skilte med det største tallet i samlede skattelettelser! Totalbeløpet er nemlig mindre viktig enn å diskutere hvilke skattesatser som skal reduseres (eller fjernes), og på hvilke områder. Det er jo slik at statens inntekter øker når noen (overraskende mange!) skattesatser reduseres. Litt enkelt sagt, fordi det totale aktivitetsnivået øker når staten ikke stikker av med hele gevinsten.

Det Norge trenger nå er en struktur og et nivå på skattene som sikrer at arbeidsplasser skapes i privat sektor snarere enn avvikles.

Lavere skatt er svært viktig. Men skattelettelser og skattelettelser er to ulike ting. Derfor er praten om totalbeløpet en liten avsporing fra de mer viktige skattediskusjonene.

onsdag 1. juli 2009

Fjern skatt på utdannelse!


Karen Sund, grunnlegger av Sund Energy as, tar i Dagens Næringsliv i dag til ordet for at man bør gi skattefradrag til mødre, med høyere fradragssats, jo høyere utdannelse. Dette som et tiltak for å lukke netto lønnsgap mellom menn og kvinner. (Som har økt de siste årene)

Modellen er testet ut (med suksess må vi da anta) i Singapore, tydeligvis basert på en erkjennelse om at oppgaver og ansvar i hjemmet samlet aldri vil bli jevnt fordelt mellom kjønnene. (Les: kvinner vil alltid jobbe mindre (altså betalt arbeid) enn menn).

Jeg skal ikke gi meg inn i dette åpenbare minefeltet i likestillingsarbeidet, men min oppfatning er at man snarere bør avvikle toppskatten, som jo er en direkte skatt på utdannelse. Da stimuleres begge kjønn til å ta (mer) utdannelse.

Et økt gjennomsnittlig utdanningsnivå er svært viktig for Norges fremtidige konkurransekraft. Å fjerne toppskatten vil være et være viktig og effektivt tiltak!