La oss sende regningen for vårt sykefravær til våre barn. Det har de fortjent!

Jens Stoltenberg vil ha ned sykefraværet. Det er ikke overraskende. I 2001 var sykefraværet 5,7 %. I andre kvartal i år var det 7,1 % (6,8 i samme kvartal i fjor.)

Vi får det bedre og bedre, og blir sykere og sykere.

Og selv om det er slik at vi er blitt sykere, (jeg tror ikke det) så må vi gjøre noe med sykelønnsordningen fordi kostnadene rett og slett blir for store.

Ved første øyekast ser det ut til at Jens låner alle argumentene fra Høyresiden. Det gjør han ikke. Han låner argumentene fra Finansdepartementet. Jens er en rasjonell sosialøkonom som kun har som mål å holde kostnadene i sjakk innenfor hva som er politisk mulig. Jens er ingen visjonær!

Uansett, ethvert forslag som kan bidra til å redusere sykefraværet bør ønskes velkommen, uansett hvor forslaget kommer fra.

Men så lenge de som blir syke (reell eller i viljen) slipper å ta noe av regningen direkte (indirekte betaler vi alle over skatteseddelen) får vi aldri de store endringene. Før eventuelt statskassen er tom, men det er så mange år til, at da er det våre barns problem. Og det er jo ikke noe problem, er det vel? (I-R-O-N-I)

Er naboens arbeidsledighet en fraværsgrunn?

En undersøkelse som Jon Petter Nossen har gjort på oppdrag fra NAV, viser at Norge er ett av de få landene hvor det IKKE er noen sikker sammenheng mellom arbeidsledighet og sykefravær.

I del fleste land, Sverige det nærmeste, går sykefraværet ned når arbeidsledigheten øker. Forklaringen er enkel, det er en høyere terskel for å bli hjemme når man føler at noen i bedriften kanskje må gå. Men slik er det altså ikke i Norge.

I Norge fører økt arbeidsledighet til at folk blir urolige og holder seg mer hjemme. Særlig i starten av en nedgangskonjunktur, om vi skal tro Arbeidsdirektør Tor Saglie.

I Høyre mener vi at det skal være litt mer lønnsomt å arbeide heller enn å være hjemme. Det stimulerer det personlige ansvaret, og sikrer at de som er hjemme faktisk er syke – og ikke bare er syke i viljen.

En ny IA avtale som ikke tar dette innover seg vil neppe bli mer vellykket enn den vi har nå.

IA-avtalen har feilet, og slik vil det fortsette!

En rapport fra forskningsstiftelsen SINTEF viser at:
- Norge ligger på verdenstoppen både når det gjelder sykefravær og uføretrygding.
- En av fem i yrkesaktiv alder er uføretrygdet, går på rehabilitering og attføring, eller er på en gitt dag borte fra jobben med sykepenger.
- Det meste er uendret fra 2005 til 2008.

Men på tross av dette er det visst ingen av avtalepartene som vil si at IA-avtalen har feilet. Det er tydeligvis for mye prestisje som står på spill.

Men det må jo være lov å si at noe har feilet uten at det automatisk betyr at ideen er gal og alt må avvikles. Jeg mener bestemt at man over tid skaper bedre resultater dersom man er ærlig på hva som fungerer og hva som ikke gjør det.

IA-avtalen har feilet, og så lenge partene er enige om å stikke hode i sanden, vil det fortsette å feile.