Peder Inge Furseth tar opp en viktig debatt i Aftenposten 24.06.09 under tittelen ”Innovasjon i krise”.
Innovasjon Norge er en kompleks organisasjon som holder seg med en rekke ulike målsettinger, og som helt sikkert kan bli både tydeligere, enklere og mer innovative. Men å rette skytset mot administrasjonen alene, som jeg opplever at Furseth gjør, er alt for enkelt.
Innovasjon Norge er et verktøy for storting og regjering, og så lenge styringssignalene derfra, både i formelle og mer uformelle kanaler, spenner fra A til Å, sier det seg selv at ledelsen i Innovasjon Norge har en nesten umulig jobb.
Norge trenger mer innovasjon, større risikovilje, og en politisk erkjennelse av at entreprenørskap er like verdifullt om det skjer i Oslo som i Narvik. Man må også lære seg å applaudere nye serviceløsninger, og ikke bare begeistres av nye dingser og produksjonshaller.
Det er innovasjonspolitikken snarere enn Innovasjon Norge som er problemet. Man må peke på Næringsminister Sylvia Brustad, ikke Adm. dir. Gunn Ovesen!
Innovasjon Norge er en kompleks organisasjon som holder seg med en rekke ulike målsettinger, og som helt sikkert kan bli både tydeligere, enklere og mer innovative. Men å rette skytset mot administrasjonen alene, som jeg opplever at Furseth gjør, er alt for enkelt.
Innovasjon Norge er et verktøy for storting og regjering, og så lenge styringssignalene derfra, både i formelle og mer uformelle kanaler, spenner fra A til Å, sier det seg selv at ledelsen i Innovasjon Norge har en nesten umulig jobb.
Norge trenger mer innovasjon, større risikovilje, og en politisk erkjennelse av at entreprenørskap er like verdifullt om det skjer i Oslo som i Narvik. Man må også lære seg å applaudere nye serviceløsninger, og ikke bare begeistres av nye dingser og produksjonshaller.
Det er innovasjonspolitikken snarere enn Innovasjon Norge som er problemet. Man må peke på Næringsminister Sylvia Brustad, ikke Adm. dir. Gunn Ovesen!
PS! Dette innlegget sto på trykk i Aftenposten 25.06.09.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar