Statistisk Sentralbyrå (SSB) har kommet frem til at det å øke antallet ansatte i stat og kommune gir bedre sysselsettingseffekt enn å bruke tilsvarende beløp på skattelettelser.
Det må kunne kalles en sjelden slapp og kortsiktig analyse fra den kanten. At det er raskere å vedta jobber enn å skape dem er nok de fleste enige i.
Det SSB ikke ser ut til å bry seg om er hvordan de ulike tiltakene virker på Norges konkurranseevne på sikt. Hva gjør oss best rustet for fremtiden? Hvordan skal vi sikre at vi klarer å finansiere morgendagens velferdsstat? Hvordan kan vi sikre at noen vil risikere sine egne penger på å utvikle nye arbeidsplasser?
Norge er i en unik situasjon som gjør at vi kan holde arbeidsledigheten i sjakk gjennom å blåse opp offentlig sektor. Men for de av oss som ønsker at også våre etterkommere skal nyte godt av den fantastiske formuen på sokkelen som vi nå veksler inn i kontanter, er en slik strategi uansvarlig.
Skattelettelser kan bidra til at vi har et potent privat næringsliv, og dermed en god velferdsstat, også i fremtiden.
Det må kunne kalles en sjelden slapp og kortsiktig analyse fra den kanten. At det er raskere å vedta jobber enn å skape dem er nok de fleste enige i.
Det SSB ikke ser ut til å bry seg om er hvordan de ulike tiltakene virker på Norges konkurranseevne på sikt. Hva gjør oss best rustet for fremtiden? Hvordan skal vi sikre at vi klarer å finansiere morgendagens velferdsstat? Hvordan kan vi sikre at noen vil risikere sine egne penger på å utvikle nye arbeidsplasser?
Norge er i en unik situasjon som gjør at vi kan holde arbeidsledigheten i sjakk gjennom å blåse opp offentlig sektor. Men for de av oss som ønsker at også våre etterkommere skal nyte godt av den fantastiske formuen på sokkelen som vi nå veksler inn i kontanter, er en slik strategi uansvarlig.
Skattelettelser kan bidra til at vi har et potent privat næringsliv, og dermed en god velferdsstat, også i fremtiden.
Noen tanker rundt dette.
SvarSlettNorge er i en særstilling i den globale finanssituasjonen, og har nå unike muligheter i form av offentlige og private økonomiske muskler til å stimulere og motivere næringslivet, enten det er gjennom skatteletter, rentetiltak eller mer direkte kapitalressurser.
Dette gjør våre konkurrenter i omverdenen, og de gjør det samtidig ved å stille visse krav, som f.eks med forutsetning om utvikling av ny og fremtidsrettet teknologi, ref. bilindustrien.
Den Norske regjeringen velger å pumpe opp en allerede overbyråkratisert offentlighet, og satse på offentlige arbeidsplasser. Arbeidsplasser og tiltak som i mange tilfeller som f.eks helse, omsorg og servicetjenesterer er i direkte konkurranse med private bedrifter og legger "snublefeller" i veien for god og langsiktig utvikling av bedrifter som kan leve av og utvikle dette på en mer hensiktsmessig måte.
Jeg har en formening om at vi de aller nærmeste årene vil se at ny og miljøvennlig teknologi vil innta markedet i en helt annen grad enn vi har sett hittil. Fordi markedet er klar for det og vil velge konkurransedyktige tilbud. Dette først og fremst i bilindustrien, men også innen annen forbrukerteknologi som husholdningsmaskiner, lyd/bilde, mobiltelefoner osv.
Ta f.eks den Norske elbilprodusenten Think, hvor staten har brukt endel penger gjennom årene. NÅ... skrur de igjen kranen, når etterspørselen endelig er der og det virkelig kan være liv laga for denne bedriften.
Den kommende borgelige regjering vil ha en aldrig så liten ryddejobb foran seg når den skal sette i gang.
Men det er jo ikke første gangen det da.
Jan-Einar Edvardsen
I could not agree more. Jeg velger å sitere Fred Olsen i dagens DN: "Hva kan man forvente når man henter en Næringsminister fra Skaugen". Slemt, men herlig!
SvarSlett