mandag 11. mai 2009

Opp som en industrieier, ned som en Brustad-bu

Det ble ingen god dag på jobben for næringsministeren. Kjeft, ydmykelser og spydigheter fra opposisjon, presse og kommentatorer.

Fordi alt hun sitter igjen med etter å ha vært forbannet er lune wienerbrød på en generalforsamling som ikke vil endre noe som helst.

Debatten om statlig eierskap fortsetter naturlig nok, og følelser og fakta blir både ”shaken and stirred” til stadig friskere cocktails.

Hovedargumentet for statens oppkjøp i Aker, i følge regjeringen, var for å sikre at hovedkontorsfunksjoner og kompetanse forble i Norge (i minimum 10 år). Tesen var altså at uten norske skattekroner i balansen ville Røkke legge ned og flagge ut.

Da er det interessant at en fersk forskningsrapport (Balsvik og Haller, 09) viser at når norske industribedrifter blir kjøpt opp av utenlandske eiere, så øker sysselsettingen. Bedriftene blir også mer produktive etter eierskiftet.

De færreste kjøper nemlig bedrifter for å legge dem ned eller for å flytte dem vekk fra oppbygde kompetansesentra. Være seg utlendinger eller nordmenn.

Så har noen lært noe av denne saken?

Filmen ”Burn after reading” slutter med replikkvekslingen:
A: What have we learned from this?
B: I guess, we have learned not to do this again.
A: But I am not sure what the hell we did.

Hvem som spiller A og hvem som spiller B i Akersaken kan jo være opp til den enkelte.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar