The King is (soon) in the building.

Barack Obama er verdens største superstjerne. Ingen over, ingen ved siden, og de fleste langt under.

Torsdag lander han i Oslo.

Når vi vant Eurovision Song Contest var høy og lav ute og snakket om markedsføringseffekten for Norge når vi neste år er arrangørland. Turister skulle lokkes både herfra og derfra.

Men nå er det stille.

Jeg googlet raskt på ”Obama+Norge+Turisme” og fant bare et litt merkelig sitat fra NHO Reiseliv: ”Uansett hvor mange amerikanske journalister som kommer, vil det likevel bli en god Norges-reklame", sier adm. dir. Knut Almquist i NHO Reiseliv til NTB. (NHO mener tydeligvis at amerikanske journalister er en uflid gjeng… men denne gangen skal de ikke få ødelegge – uansett hvor mange de er).

Intet galt med Alexander Rybakk, men jeg ville satte pengene på Obama.

Jeg håper at det gjøres mer for å utnytte dette besøket turistmessig enn det gis inntrykk av til oss som sitter på sidelinjen!

Helseopportunisten Liselott Kilaas

Fagforbundets leder Jan Davidsen var forrige uke ute og mente at private helseforetak ikke skulle kunne betale ut utbytte. (Et helt dustete og ulogisk forslag selvsagt.)

I dagens utgave av Finansavisen er Adm. direktør i det private helseforetaket Aleris Norge, Liselott Kilaas, ute og sier at bransjen bør unngå ”svimlende utbytter og skyhøye lønninger”.

Dette smaker av smisk og ren opportunisme. Kanskje for å innynde seg Fagforbundet og dets allierte i et håp om å få flere kontrakter fra det offentlige?

For det første er det få eller ingen private helseforetak som er i nærheten av ”svimlende utbytter”. De fleste jobber hardt for bare å overleve. For det andre er Aleris eid av det svenske Private Equity-fondet EQT (Wallenberg-sværen), og de er veldig langt fra å være i veldedighetsbransjen. Om de ikke har tenkt å ta ut utbytte, har de definitivt målsettinger om å selge med solid (svimlende?) gevinst.

Vi som jobber for at de private helseforetakene skal øke sin markedsandel trenger rederlige ledere som kan fronte bransjen. Dagens oppslag var således ikke særlig konstruktivt.

Jobbreiser og miljøet.

Dagens Næringsliv skriver 27.11 at kun 6 % av bedriftene kjøper miljøkvoter for sine jobbreiser, og konkluderer med at de fleste gir blaffen i miljøet. Det er nok en forhastet konklusjon.

For det første ser vi i HRG Nordic en markant økning fra 2008. Antallet bedrifter som kjøper miljøkvoter er femdoblet på ett år, og det øker ukentlig. Våre kunder vil i 2009 kjøpe CO2 kvoter for mer enn en million kroner.

For det andre så er jobbreiser bare en av flere elementer i en bedrifts totale CO2 utslipp. Da velger mange bedrifter å kompensere for dette samlet istedenfor å kjøpe noen kvoter her og noen kvoter der.

For det tredje bruker mange bedrifter, istedenfor å kompensere, heller energien på å forsøke å redusere sin totale reiseaktivitet, gjennom bruk at videokonferanser etc.

Jeg våger den påstand at de fleste bedriftsledere er opptatt av klimaspørsmålet, men det er selvsagt noe uenighet om hvor kritisk det er, og hva som er gode og realistiske løsninger.

Flyindustrien representerer 3 % av det menneskeskapte CO2 utslippet, og er uansett bare en liten del av løsningen.


PS! Dette innlegget sto også på trykk i Dagens Næringsliv i dag.

Management by Surprises!

Den rødgrønne regjeringen ser ut til å ha Management by Surprises som sitt mantra. Kan næringslivet stole på regjeringen spør Erna Solberg i sin blogg.

”Vi satte ned foten og sto på den”, sa Torbjørn Jagland. Jens Stoltenberg kan kanskje følge opp med ”Vi satte ned foten, og så tok vi et skritt til siden.”

Kan skattefritak på treningen redusere sykefraværet?

La oss være enige om to ting:
1. Trening er bra for de aller fleste av oss, og bidrar til å holde oss friske både fysisk og mentalt. Det er bra for oss selv, for samfunnet og for arbeidsgiveren.
2. Økonomiske incentiver har en tendens til å endre atferd. Ganske ofte faktisk.

Likevel er jeg skeptisk til å gå veien om skattefritak. Dette fordi:
1. Det er umulig å definere hva som er trening på en enkel og omforent måte. Er sjakk trening?
2. De som velger treningsformer som krever små eller ingen kontantutlegg, vil helt sikkert kreve kompensasjon. Dekkes frakk som er utslitt etter mange og raske spaserturer i vinterkulden?
3. Det vil kreve et omfattende regelverk og nye stillinger i byråkratiet.
4. Noen blir sikkert litt motivert til å sette i gang når prisen er lavere (pga skattefritaket), men det er jo slik at mange treningsformer faktisk er tilnærmet gratis. Og dersom gratis ikke fungerer som motivasjonsfaktor, så fungerer nok ikke et skattefritak heller.
5. Og, for å bruke litt Ap retorikk, dette betyr i praksis lavere skatt til de som har mest fra før. Dette siden undersøkelser viser at folk med høy inntekt i gjennomsnitt trener mer enn folk med lav inntekt.

Det er riktig at bedrifter og organisasjoner har løst dette hver for seg, men det er fordi man da kan finne fleksible løsninger og i blant gjøre individuelle tilpasninger. Det blir umulig når man skal lage en statlig regelverk.

Jeg har et forslag: Hva om vi bare gir alle lavere skatt?

Københa..zzzz

Københavntoppmøtet om klima er en varslet fiasko. Mange ord og få forpliktelser ser ut til å være det alle venter. Dette selv om Obama nå har varslet sin ankomst de første dagene av konferansen.

En stor nedtur for miljøorganisasjoner, politikere og fagfolk som har satset stort på dette møtet.

For næringslivet derimot spiller det ikke så stor rolle om det blir suksess eller fiasko – om man skal være litt tabloid.

Ikke fordi at næringslivet ikke bryr seg, eller fordi de ikke har forstått at dette angår dem. Tvert imot. Sannheten er heller at næringslivet i toneangivende markeder allerede har begynt den omleggingen som de nasjonale politikerne snakker så varmt om.

Og det vil næringslivet fortsette med uavhengig av utfallet i København.

Se på Coca Cola, se på Dow Chemicals, se på Siemens – for å nevne noen profiler.

Det har de gjort, og vil gjøre av tre grunner:
1. Fordi lokale og regional myndigheter (for eksempel California) allerede har implementert nye og strengere lover og regler.
2. Fordi de vet at noe vil komme – om ikke i 2010, så helt sikkert innen få år.
3. Fordi det er forretningsmessig smart. (Flere kunder, nye markeder og/ eller lavere kostnader)

Selvsagt hadde en forpliktende global avtale i København vært å foretrekke, men man må ikke glemme at mens de store statsledere diskuterer, så er det faktisk mange som gjør noe. Alt står og faller ikke på København. Heldigvis.

Arbeidet for et mer konkurransedyktig næringsliv starter i klasserommene

Det er nå inngått budsjettforlik i Oslo mellom de borgerlige partiene.

Og en av de gode nyhetene er en fortsatt prioritering av skolen. Oslos elever skal lære mer og prestere bedre i 2010. Derfor prioriterer byrådet neste år bedre spesialundervisning, bedre lærere og nye elitetilbud i den offentlige skolen.

En skole med høy kvalitet er det beste vi kan gi byens barn og unge, og landets næringsliv. I 2010 intensiveres arbeidet for å gjøre Norges beste skole enda bedre.

Sikkert til stor irritasjon for landets regjering!